Ultratynne nanopoollag

Det tyske forsknings- og utdanningsdepartementet fremhever prosjektet "Ultratynne lag" som én av de sju tydelig definerte disiplinene i nanoteknologien. Produksjonen av disse ultratynne nanolagene, som består av SiO2-molekyler, definerer selve kjernekompetansen til nanopool GmbH. Nanopartikkelproduserte væsker skaper et ultratynt lag med forsterkede funksjoner, basert på prinsippene i sol-gel-prosessen, som er velkjent for kjemikere. Teknologien vår krever ingen bruk av nanopartikler. På generelt grunnlag kan man si at ikke alt som inneholder nanopartikler hører til nanoteknologien, og det er legitimt å påstå at det benyttes mange nanoteknologier som ikke bygger på nanopartikler.

nanopoollagene utviser følgende forskjellige funksjoner:

• Overflater som er enkle å rengjøre
  
• Skittavvisende overflater
  
• Ripebeskyttelse
  
• Ripebestandige overflater
  
• Antimikrobielle overflater
  
• Rustbeskyttelse
  
• Fuktbeskyttelse
  
• Syre- og basebeskyttelse
  
• Lang holdbarhet
  
• og mer

Sertifikater og ekspertrapporter av anerkjente uavhengige institutter og laboratorier
har dokumentert følgende egenskaper:

• Fysiologisk ufarlig
  
• Næringsmiddelsikker
  
• Kompatibel med hud og slimhinner
  
• Inneholder ikke nanopartikler
  
• Miljøvennlig
  

Imidlertid, ved en modifisering av formuleringen, kan vi endre egenskapene til forskjellige substrater, samt legge til nye funksjoner, som f.eks. hydrofobi, holdbarhet og glideevne. Ultratynne lag av nanopool har også perfekt transparens, sterk bindeegenskap og en utstrakt kjemisk stabilitet. Disse nanolagene består av polymeriserte SiO2-molekyler som er perfekt koblet til hverandre ved selvorganisering og en geometrisk orientering. På grensesnittet til disse SiO2-molekylene kan vi se kvantemekaniske effekter som skaper helt nye egenskaper. Bindekraften mellom de forskjellige substansene er basert på helt forskjellige krefter og fysiske prinsipper i motsetning til makrokosmos. Nanopool bruker denne bindekraften til å skape beskyttende lag på overflaten til substrater som kan tåle stor kraft, f.eks. en høyttrykksvasker. Det er bare den holistiske forståelsen av denne bindekraften som gjør oss i stand til å utvikle ultratynne funksjonelle nanopoollag.

figur 2. Detaljbilde

figur 3. Sio2-partikkel. Kilde: Prof. Krug, Karlsruhe

Sammenligningen av størrelsen beviser at det ca. 100 nm tynne nanopoollaget (figur 2) tilsvarer diameteren av SiO2-partikkelen på nanonivå (figur 3). Det er også helt tydelig at nanopoollaget dekker overflaten til fiberen som en plastfilm eller folie. Som polymer, er nanopoollaget i prinsippet lik plast på grunn av den lange sammenkjedingen av monomermolekyler.